Norges nest største isbre, Svartisen, dekker 400 kvadratkilometer av Saltfjellet. En liten brearm stikker ned et dalføre mot Svartisvannet. Inn hit er det mulig å gå langs vannet, og videre oppover mot brekanten i ulendt og steinete terreng.

Omgivelsene rundt Svartisen er intet mindre enn storslagne. De høye fjellene og det bregrønne vannet  lager en ramme rundt denne isbreen som helt kan ta pusten fra en.

Vi tok turen inn til Svartisen etter å ha blitt fraktet med båt fra riksveien og over fjorden. Men før vi kom så langt hadde vi en flott kjøretur i vakker natur fra Nesna og inn til rasteplassen ved Holand. Her fant vi parkering til Hymeren med flott utsikt over fjorden og oppover mot Svartisen.

6. august 2019

Vi har lagt Havblikk Camping på Nesna bak oss, og tatt for oss veien videre som gikk over et høyfjellsparti lenger inne på Nesna med flott utsikt utover.
Mens vi venter på den siste ferga på denne ferden langs kystriksveien - fergeleiet i Ågskardet
Framme ved Holand rasteplass hvor vi fricampet med synet av Svartisen midt imot
Vi tok en kveldstur ned til fjorden nedenfor rasteplassen
Skyssbåten som går mellom hovedveien og veien inn til Svartisen
Morgenen etter opprant med nydelig vær, og vi gav oss i vei langs fjorden ned til havna hvor båten til Svartisen gikk fra
En blikk stille morgen ved Holandsfjorden
Norge mitt Norge
Isprinsen som går i skytteltrafikk ut til brygga ved Svartisen
Framme ved utgangspunktet for turen oppover mot isbreen
Vakker nordlandsnatur
Den lille armen av Svartisen som er mulig å nå til fots ligger foran oss

Brestua – koselig serveringssted på veien innover mot breen

Utsikt til Svartisen fra Brestua
Det irrgrønne Svartisvannet hvor smeltevann fra breen renner ut
Omgivelsene rundt Svartisen er storslåtte
Turen oppover mot breen gikk i veldig ulendt og steinete terreng
Vi fulgte en russisk familie med to små barn innover mot breen - imponerende av de små barna å gå så langt
Og der ligger den, en liten arm av Svartisen, landets nest største isbre
På vei tilbake igjen, med breen og Svartisvannet bak oss