Det er duket for den aller første langhelgen av Hymerlivet.  En tilfeldighet gjorde at vi oppdaget Brunlaneshalvøya i fjor sommer da vi var på bilferie med personbilen. Ferden gikk derfor østover langs E 18 i retning Vestfold og de mange campingplassene i dette området.

Bilen ble pakket torsdag formiddag, og i fint maisolskinn dro vi til  Omlidstranda Camping mellom Helgeroa og Nevlunghavn.  Vel framme var vi heldige og fikk en flott plass rett ved stranda med kveldssola og en vakker solnedgang midt i mot.

Det vi ikke visste var at disse plassene er veldig populære og ofte blir booket på forhånd.  Plassen vi fikk var en avbestilling – dermed fikk vi orkesterplass til det meste.  Omlidstranda viste seg å være en fin campingplass med mange fastliggere og godt tilrettelagt for bobiler.  Hele helgen fra torsdag til søndag tilbragte vi på denne flotte plassen – som vi forøvrig dro tilbake til både en og to ganger utover sommeren.

Fint parkert på plass 217 med utsikt ut over stranda
Reker og hvitvin gjør seg godt i maisola

«Verdens vakreste solnedgang» sier campinggjestene på Omlidstranda.  Når sola en vakker sommerkveld går ned i vest over mot Langesund, senker gjerne stillheten seg en stund over campingplassen.  Den glødende himmelkula tar farvel for i dag, og avløses av kveldsstemningen som langsomt senker seg over strendene.

Dette står å lese på campingplassens nettsider, og det stemte virkelig – et flott skue på himmelen ble oss til ære denne torsdagskvelden i mai

Reklamen for campingplassen lyver ikke - solnedgangen VAR vakker

Oppholdet på Omlidstranda var ikke mange timene gammelt før vi ble oppmerksomme på små skilter med blå piler merket «kyststi».  Vi fulgte stien ut av campingen og mot Helgeroa – en flott tur i nydelig forsommervær, og Helgeroa viste seg å være en skikkelig idyll.  Iskaldt øl serverte de også på brygga – så da kunne jo ikke dagen bli bedre…….

Idyllisk langs kyststien mot Helgeroa
Vi nærmer oss og ser brygga med gjestehavn i det fjerne
Hyggelig og maritimt i havna
Båter til lands og til vanns i Helgeroa

Mølen – utover  at vi hadde sett stedsnavnet på et skilt visste vi ingenting om dette stedet.  

Kyststien førte oss dit på lørdagen, og vi ble mektig imponert.  Mølen er en del av en endemorene fra istiden, et stort ra som kommer opp i dagen blant annet her og ved Jomfruland utenfor Kragerø.  Her finnes mange gravrøyser, og trekkfuglene benytter ofte Mølen som rasteplass på veien sydover.  Stille og fint var det på Mølen denne lørdagen, og det tynne skylaget gjorde stemningen her nesten magisk……

Magisk lys på Mølen i Vestfold