ligger landsbyene langs Den tyske Vinruten. Noen av dem har det til felles at navnene ender på -weiler. Disse måtte vi selvfølgelig sykle gjennom.
Det har rukket å bli selveste 17 mai. Mens sola flommet over et feststemt fedreland hjemme var det stikk motsatt her i Tyskland. En skikkelig regnværsdag fikk vi servert på nasjonaldagen - som vi brukte til å forflytte oss fra en vingård til en annen noen mil lenger sørover i Pfalz-området. Vi landet på Weingut Eichhorn blant velduftende rosebusker og vinmarkene som bredde seg utover på begge siden. Resten av denne 17 mai-dagen ble typisk innedag med kyllinggryte og lokalprodusert vin på menyen - mens regnet øste ned.
Neste dag bar bud om bedre tider, og syklene kom fram. En kort sykkeltur unna fant vi igjen Weinstrasse som gikk gjennom den første av de små landsbyene som endte på -weiler. Burrweiler var ikke stort mer enn en samling hus på begge sider av den smale gaten som gikk gjennom byen.
Fra Burrweiler fulgte vi Weinstrasse det korte stykket til neste landsby - Gleisweiler. Her gikk Weinstrasse i utkanten av byen - vi gjorde en avstikker gjennom sentrum langs et par særdeles sjarmerende gater - så smalt og så utrolig annerledes enn alt vi er vant til fra Norge. Her kjører bilene gjennom som den største selvfølge, men å tråkle seg forbi hushjørnene med Hymeren virket ikke spesielt fristende - godt den står trygt parkert på en vingård med problemfri adkomst....
Neste by - Frankweiler - flere sjarmerende husfasader langs Weinstrassen - og vipps, så var vi gjennom denne landsbyen også. Men det blir en del stopp langs ruten for å beundre smale gater og fin bebyggelse, og ikke minst å ta bilder av alt sammen. Felles for disse små landsbyene er at de virker ganske utdødde - det er ikke mange mennesker vi ser ute i gatene.
For å komme til den siste landsbyen på dagens sykkeltur måtte vi et stykke opp i høyden før vi kunne renne ned bakkene til Albersweiler. Men før vi kom så langt ble vi ønsket velkommen til landsbyen av et stort skilt i kanten av en av de utallige vinmarkene. Albersweiler manglet kanskje litt av sjarmen vi så i de foregående byene - det kan virke som om størrelsen på landsbyen spiller inn. Jo mindre og intim byen er, jo mer sjarmerende er husene og de trange gatene. Og så er det omgivelsene da, mellom hver av disse små byene brer vinmarkene seg utover i landskapet. Her lenger sør i Pfalz-regionen er det mer kupert, i motsetning til de flate vinmarkene vi så lenger nord. Flatt eller kupert, det er et vakkert landskap vi kan skue utover, med de snorrett vinrankene som forhåpentligvis vil gi vinbøndene en god vinhøst når den tid kommer.
