Hva et gammelt avisutklipp kan føre til. Den Tyske Vinveien hadde vi da aldri hørt om, før en venninne halte fram en gulnet artikkel klippet ut av Fevennen i 2016.
Artikkelen pirret jo absolutt nyskjerrigheten - Die Deutsche Weinstrasse - en 85 kilometer lang strekning som går gjennom vinområder og 37 landsbyer, helt ned mot den franske grensen. Perfekt for sykling - hit måtte vi jo bare dra.....
Vi så gjorde, parkerte Hymeren for et par dager på en av distriktets mange vingårder, og gav oss sykkelveiene langs vinrankene og gjennom landsbyene i vold.
Vi startet i Kirchenheim an der Weinstrasse, og hadde ikke syklet så lange biten før sykkelveien ledet gjennom den neste landsbyen - Herxheim. Og hva het hovedgaten gjennom landsbyen - jo selvfølgelig Weinstrasse. Et navn som landsbyene langs ruten fikk kalle sin hovedgate - for å øke interessen for og salget av sin egen vin. Denne Weinstrassen - eller hovedgaten om man vil, gikk tvers gjennom landsbyene vi syklet gjennom. Tidvis smal, veldig smal, og med parkerte biler både her og der ble ikke framkommeligheten akkurat bedre. Vi la oss dette på minnet, og bestemte oss for la Hymeren følge hovedveiene utenfor landsbyene når vi skulle forflytte oss, og heller ta tohjulingene inn i sentrum.
Det hører jo med å fordype seg litt i historien til et slikt område som vi hadde kommet til. På 30 tallet ble vinhøstene så bra at man bestemte seg for å danne et nettverk av vinmakere i landsbyene langs denne historiske ruten. Vinveien er altså over 80 år gammel, og i september/oktover hvert år feires vinhøsten i form av flere festivaler.
Målet for sykkelturen langs vinveien ble til underveis. Etter å ha syklet gjennom landsbyene Herxheim og Kallstadt kom vi til den litt større byen Bad Durkheim, hvor vi blant annet finner verdens største vintønne, som ikke inneholder vin, men derimot en restaurant. Det ble ikke på denne restauranten dagens lunsj ble inntatt, men derimot på en uteservering på byens torg.
Vi vurderte å sykle litt videre nedover til neste landsby. Men siden været var så deilig dro vi tilbake til vingården der vi stod parkert, slappet av i sola så lenge den var framme, lagde oss et lett måltid i bilen før vi kunne nyte en fin solnedgang over vinmarkene.
Før vi dro fra Weingut Rogenwieser, kjøpte vi med oss noen flasker vin fra gårdens produksjon. Siden det var selveste 17 mai dagen etter, kunne det jo være artig å feire dagen langt hjemmefra med lokalproduserte edle dråper fra vindistrikene vi befant oss i.
