Risør - sørlandsbyen med de hvite husene, de blomstrende smugene, havna, Risørflekken og skjærgården utenfor. Når vi kommer til Risør, da er vi kommet til Sørlandet - sol, sommer, måkeskrik, blått hav og båtliv, turister og iskrem på brygga.
Det var ikke riktig sommer enda i Risør. Starten på mai, og til vår overraskelse var bobilparkeringa på Tjenna stengt. En viss korona hadde tilsynelatende skylden for det. Men kommunen hadde planer om å åpne plassen dagen etter, en kommuneansatt i lastebil med egen bobil hjemme på stallen var i ferd med å rigge til plassen, og med hans velsignelse var det bare å parkere og koble til strømmen. En dag fra eller til spilte da ingen rolle. Risør er en hyggelig by der den ligger med sine hvite trehus klatrende oppover skråningen ovenfor havnebassenget. Risørflekken, dette hvitkalkende steinpartiet oppe over byen som har vist vei for sjøfarende fra gammelt av, var er selvsagt besøksmål på vår vandring gjennom sørlandsidyllen.
Vi har vært i Risør før, både med bobil og i gjestehavna med båt, sistnevnte i en svunnen tid da vi handlet mat på butikken som iallefall ikke het Joker dengang, og nøt en kald pils på gressplenen ved havna uvitende om at den samme plenen var nærmeste nabo til politistasjonen. Men båtlivet er forlengst historie, nå er vi forankret på landjorda, og ruslet gatelangs med kameraet og nøt synet av denne fine sørlandsbyen med de hvite trehusene mens maisola lyste opp både husfasader og havnebasseng.
