Siden turen vÄr egentlig var ment Ä gÄ til Tyskland kunne vi ikke dra hjem igjen uten Ä ha vÊrt der.....

 

Da vi kjĂžrte hjemmefra var jo planen Ă„ bruke 2-3 dager ned til Moseldalen, vĂŠre der en ukes tid og nye 2-3 dager pĂ„ hjemturen.  Men slik gikk det ikke – finvĂŠret i Danmark var altfor dejligt til Ă„ bare kjĂžre igjennom

RĂžmĂž ligger bare 5 mil fra tyskegrensa, og siden mĂ„let egentlig var Tyskland, kunne vi ikke dra hjem igjen uten Ă„ ha vĂŠrt der.  Derfor ble det etter endt opphold pĂ„ RĂžmĂž en liten svipp over grensa med overnatting i den lille hyggelige byen Friedrichstadt.  Vi fant fram til stellplassen der, parkerte bilen omgitt av bare tyskere, og tok den lille kanalbyen nĂŠrmere i Ăžyesyn.  GjennomskĂ„ret av idylliske kanaler kranset av tyske bindingsverkshus var rusleturen gjennom byen en sĂŠrdeles hyggelig opplevelse.

 

Stellplassen med fint opparbeidede plasser for bilene
Idyll ved kanalen
Flotte husfasader pÄ torvet i Friedrichstadt
Kanalen i Friedrichstadt
Gammel steinbro over kanalen
OmrÄdet rundt stellplassen

 

Natten i Tyskland gikk seg til endes, neste morgen var det fram med GPS’en igjen og plotte ny rute tilbake til Danmark.  Men fĂžr vi passerte grensa mĂ„tte vi som hĂžr og bĂžr innom en av grensebutikkene nĂŠr Flensburg.  Ikke rart danskene drar til Tyskland for Ă„ handle bĂ„de fast og flytende fĂžde.  Rommene under dĂžrken ble fylt opp av varer som koster det mangedobbelte i Norge.  Lovlig innfĂžrt med norske tollsatser betalt i den nye toll-appen ble det likevel en rimelig fornĂžyelse sammenlignet med norske priser pĂ„ vin og Ăžl.

Vel “hjemme” i Danmark igjen satte vi kursen mot Aabenraa.  Vi fant fram til  Bobilparkeringen ved seilklubben og slo oss til der for natta.  Her traff vi pĂ„ flere norske biler, hyggelig med litt morsmĂ„l igjen etter bare dansk og tysk i dagevis.  Oppholdet ved Aabenraa Sejl Club ble beriket med stjerneskudd i havnen og sykkeltur i den danske by, hvis hovedgade gikk bĂ„de opp og ned, Danmark er sĂ„visst ikke helt flatt.