Hardangervidda er Europas største høyfjellsplatå og den største nasjonalparken i Norden. Kjøreturen langs riksvei 7 over vidda ble en tur spekket med synsinntrykk - det er så mange år siden vi har kjørt denne veien at det nesten ble som å oppleve det for første gang.
Vi dro fra Geilo i lettskyet vær og tok fatt på turen over Hardangervidda. Det ble mange stopp underveis for riktig å kunne ta inn det vakre landskapet som omgav oss på alle kanter. Oppholdene utenfor bilen ble ikke av så lang varighet da det blåste en iskald vind over vidda denne mandagen i august. Det lettskyete været hørte nok de lavereliggende fjellstrøkene til, jo høyere vi kom, jo mer pakket skyene seg på himmelen, med enkelte solgløtt innimellom. Etter en god matpause midt oppe på vidda tok vi fatt på resten av veien, og kom etterhvert ned under tregrensen igjen, der også hyttebebyggelsen atter dukket opp.
Det ble en god og lang stopp ved Vøringsfossen som kaster seg utfor de stupbratte fjellsidene og ned i Måbødalen. Den nye gangbrua over Vøringsfossen åpnet for bare to-tre dager siden – en luftig opplevelse å stå midt på brua og se ned i de frådende vannmassene langt under oss. Vidda, Vøringsfossen og Måbødalen er tilbakelagt. Nede i dalbunnen lå Sæbø Camping så fint til ved bredden av Eidfjorsvatnet. Dermed svingte vi inn der etter en minnerik dag og parkerte Hymeren omgitt av høye fjell på alle kanter.
