Geilo - velkjent vinterdestinasjon som synes å være nesten like fullt belagt med turister nå i fellesferien. Her tilbragte vi 3 dager sammen med sønn, svigerdatter og barnebarn fra Oslo.

 

Vel framme på Geilo parkerte vi på Geilo Camping og Hytter der det var en plass reservert til oss da vi kom. Hadde vi ikke ringt på morgenen og reservert plassen kunne vi nok se langt etter å kunne stå her. Innehaveren skal ha ros for sin kreativitet når det gjaldt å plassere bobiler og campingvogner på alle mulige og umulige steder på campingplassen. Ikke bare var den smekk full – den var overfylt – utrolig nok uten at noen stod nærmere hverandre enn minstekravet. Og så var det jo litt ålreit å se biler med tyske skilter igjen – det har liksom ikke vært helt ordentlig fellesferie uten alle tyskerne på veiene.

Værmessig ble ikke dagene på Geilo helt på topp. Yr spilte oss nok et puss der, godværet som var lovet i flere dager ble bytter ut med gråvær og regn i siste liten. Normalt fellesferievær med andre ord.  Vi måtte bruke tida godt og fikk fine sykkelturer gjennom Geilo’s mangfoldige løypenett før regnet var over oss for alvor – heldigvis litt senere på dagen enn det som yr meldte. Gråvær til tross, bygda ved foten av Hardangervidda stod i full høysommerskrud – mange nyanser av grønt mot den grå himmelen var et vakkert syn.

 

Tur på beina gjennom et av Geilo's mangfoldige løypenett - over brua som krysser Usteelva - litt blå himmel ble vi velsignet med den første dagen.
Utsikten mot et av Geilo's alpinanlegg
Turløypa tok oss forbi idyller langs vannet
Geilo Kulturkirke - et særegent bygg
Med barnebarna til Geilojordet - fin aktivitetspark for den yngre garde
Det er mye hytter og leilighetsbygg for skifolket på Geilo
Grå himmel velvet over geitrams og alpinbakker
Syklene ble flittig brukt gjennom løypenettet
Fint tilrettelagte sykkeltraseer med steder for å kunne raste underveis.
Før regnet kom
En delvis oversvømt sykkelløype som krysser elva