Jæren - strender og klitter - likheten med Danmark er slående. Når attpåtil været viser seg fra sin beste side ble det full klaff disse julidagene i vesterled....
Så opprant omsider den etterlengtede dagen da vi kunne starte sommerferien. Yr.no lovet usedvanlig godt vær i vesterled, så dermed satte vi kursen mot Jæren denne julifredagen.
Målet var egentlig Ogna Camping, men siden vi misset avkjørselen fra E39 mot Egersund ble det Bore Strandcampingistedet. Tilfeldighetene rår – Borestranda og omgivelsene var utrolig flotte – det er noe umiskjennelig dansk over landskapet her borte. Selve campingen var så som så, sanitæranlegget var i en forfatning som gjorde at vi satte ekstra pris på det vi har i bilen, så sier vi ikke mer om den saken. Tradisjonen tro ble det fredagsreker før vi ruslet ned til Borestrandaog kunne bivåne en utsøkt solnedgang over jærstrendene.
Neste morgen våknet vi til et tåkelagt landskap, men vi ante sola bak det blå som bar bud om at den snart ville bryte igjennom – og det gjorde den.Men før tåka lettet ble det en morgentur med Canon’en – tåke kan også være vakkert…..
Men – som forventet – tåka lettet og sommeren var på plass over det fine jærske landskapet. Vi spiste frokost i det fri mens svalene fløy høyt og sola skinte – noen vind kunne vi ikke ane noe sted – dette tegnet til å bli en sommerdag av de sjeldne på Jæren.Det fikk vi også bekreftet av campingens innehaver senere på dagen. Han hadde vært med båt ut til Feistein fyr, hvert år er det ca 4 dager hvor dett er mulig, i dag var en av dem.
Etter to dager på Bore Strandcamping ville vi se mer av Jæren og dro videre oppover mot Ølberg Camping utenfor Stavanger. Her var det atskillig mer folk enn på Bore, men vi fant da en plass hvor vi kunne parkere bilen, slå ut markisen og fyre opp grillen. Stranda her kunne ikke måle seg med Borestranda, men fin likevel. Langs kysten gikk det en sti som vi vandret helt fram til vi støtte på et stengsel som Benny ikke kunne forsere. 14 år, stive ledd og forkalkninger hos hunden satte en stopper for det. Kvelden på Ølberg var fin, men dagen derpå opprant med skydekke som stadig ble tettere, helt fram til det begynte å lekke. Men da var vi allerede i bilen på vei hjemover – den årlige sykkelturen til Skagen stod for tur før bobilferien kunne fortsette.
