Fra stolpejakt og villakssenter i Kvås kjørte vi dalføret til endes og kom til tettstedet Lyngdal, som faktisk også har bystatus. Den nest sydligste kommunen i landet vårt kunne tilby bobilparkering både bynært og landlig, i tillegg til et anseelig knippe stolper plassert ut både høyt og lavt i området.
Dermed ble det stolpejakt i Lyngdal også. Vi valgte bort bobilparkeringa i sentrum, og valgte heller det landlige og fredelige på Elvetun Bobilparkering. Et hyggelig sted ikke lenger unna sentrum enn at vi kunne gå. Det var fredag og fin værmelding for helga, plassen rommet inntil 50 biler, men var nok ikke belagt med mer enn en fjerdedel.
Her ble vi hele septemberhelga, slappet av i solskinnet når ikke ferden gikk på sykkel både bortover og opp bakke og ned bakke for å innkassere alle de 60 stolpene i kommunen. Om selve Lyngdal sentrum og utover mot sjøen er ganske flatt, så bar det sannelig høyt til vært også i jakten på stolpene. Men når skiltet ved turløypa som startet etter noen heftige bakker oppover viser veien til Månen, så er det jo forståelig at vi skal høyt til værs.
Utsikten fra Månen var upåklagelig. En annen høyde som hadde adkomst lenger utenfra hadde også sine stolper utplassert, i tillegg til en “månestol“ med like upåklagelig utsikt som det forrige.
Søndagen kom, alle stolpene var registrert i appen og vi var forsåvidt ferdige med Lyngdal i denne omgang. Men Lyngdal blir nok absolutt et sted vi ser mer av, kun 7 mil hjemmefra og tidligere bare passert på vei vestover langs E39.
