Ölands store Alvar - det er nesten noe uendelig over dette området som utgjør nesten en fjerdedel av øya. Alvaret er vernet av svenske myndigheter og har fått sin plass på Unesco´s verdensarvliste.
For oss som besøkte Öland for første gang var en tur ut på alvaret bare helt obligatorisk. Vi gjorde et forsøk en av de første dagene som endte i et kraftig regnskyll. Heldigvis stabiliserte været seg betraktelig, og den siste uken vi var på øya fikk vi oppleve alvaret under helt andre værforhold. Vi erfarte ganske fort at å fricampe på Öland hadde sine begrensninger, men ved Resmobacken finnes en flott plass med både utsikt og et fint utgangspunkt for en sykkeltur langs en av veiene som krysser dette flate og karrige området.
Hele alvaret består av kalksteinsgrunn med et tynt jordlag over. Så og si helt flatt er det her, og med sparsom vegetasjon så langt øyet rekker. Denne sommeren har vært spesiell tørr på Öland, noe som også alvaret bar preg av. Mye av området brukes som beitemark – både kyr og sauer på beite så vi flere steder. For botanisk interesserte skal alvaret være hjem for flere vekster som bare finnes her.
Alvar betyr egentlig skogløse sletter på kalkgrunn – det var virkelig et åpent landskap vi syklet gjennom. Et og annet lite skogholt fantes jo, men vinden fikk godt tak over de endeløse slettene. Vi syklet langs den snorrette veien i retning Möckelmossen, en grunn innsjø midt ute på alvaret som i anledning tørkesommeren var så og si borte. Vi parkerte syklene ved en flott anlagt parkeringsplass og begav oss til fots ut i det store intet – det føltes iallefall sånn omgitt av åpent slettelandskap så langt øyet rakk – og med den fineste blå sommerhimmelen velvet over oss.
