Tvedestrand, byen i skillet mellom sør og øst. Et gammelt bekjentskap som har ligget brakk i mange år, så nå var det på tide å friske opp hukommelsen litt.
For hvordan var det nå i Tvedestrand – var det ikke ganske bratte og smale gater der ? Og de sedvanlige hvite og idylliske sørlandshusene, de fantes jo i Tvedestrand også ? Og havna helt innerst i fjordarmen husker vi jo godt, der vi lå med båten og franskmenn i leide seilbåter fortøyde lag på lag utenpå oss og trippet over kahytt-taket vårt som den naturligste sak i verden…
 
Jo, nå var det på høy tid å gjenoppleve Tvedestrand, ankommet fra landsiden denne gang istedet for i tidligere tider da vi alltid ankom sjøveien. Tvedestrand har hverken campingplasser eller tilrettelagte bobilparkeringer i overskuelig nærhet. Eneste muligheten var en grusplass et stykke ovenfor byen der vi med kommunal velsignelse kunne parkere Hymeren over natta. Det ble et hyggelig gjensyn med byen helt innerst i Tvedestrandsfjorden denne himmelfartsdagen. Som en ekstra bonus bestemte mai seg endelig for å bli både skjønn og mild, og vartet opp med temperaturer på 20 tallet mens vi vandret nedover gjennom Tvedestrands bratte gater ned mot det idylliske havneområdet.

13. mai 2021

"Strykejernet" husker vi jo - helt øverst i byen - betegnet som Norges smaleste hus
Bygate i Tvedestrand - kjørbar med bil, dog bare i en retning - nedover
Noen steder er gata så bratt at den går over i trappetrinn
De bratte bygatene flater ut nede ved havna
Havneområdet i Tvedestrand
Et kunstnerisk innslag på havna - skulpturen "De fire årstider"
Et frodig og fargerikt innslag på brygga