Så var vi der da, på ordentlig. Kystriksveien, riksvei 17 som starter i Steinkjer og ender i Bodø. Vi dro fra glovarme Namsos, fylte diesel på en utdødd bensinstasjon og kjørte nordover på denne kystveien vi har hørt og lest så mye om.
Vi hadde et mål denne søndagen i slutten på juli – ferjeleiet i Gutvik for å ta oss over til øya Leka – en avstikker fra kystriksveien. Leka skuffet ikke, fra basen vår på Leka Motell og camping satte vi oss på sykkelsetet og syklet rundt hele øya. En tur på 3 mil i vakker natur og litt tunge motbakker innimellom.
Leka – Norges Geologiske Nasjonalmonument – var kupert, med flotte fjellformasjoner, gammeldagse hesjer, ferjehavn og utsikt, hurtigruta som passerer to ganger i døgnet, ro og stillhet og helt uten de store hordene av turister. Og til alt overmål, et aldeles nydelig og litt for varmt sommervær. Vi stod parkert på campingen med fin utsikt ut over sundet mellom øya og fastlandet, mens temperaturen etterhvert normaliserte seg i løpet av de to dagene vi var på øya.