Nok en topptur ventet, denne fine julisøndagen var det Hovdenuten på Hovden som stod for tur. Jeg hadde avtalt med søster og svoger at vi skulle ta turen sammen.
I tillegg til oss tre slo en barnefamilie seg med på turen, nemlig min søsters datter, svigersønn og barnebarn. Alt i alt et rikholdig følge som forserte sherpatrappene på vei opp mot toppen av Hovdenut. Barna på 7 og 4 år imponerte virkelig, det var både langt og bratt, og ikke minst varmt, oppover mot toppen.
Vi måtte ha noen pauser underveis, heldigvis hadde vi med oss nok drikke, for svetten silte i juliheten oppover de forseggjorte trappetrinnene. Etterhvert som vi kom høyere ble utsikten ut over både Hovden og de omkringliggende fjellområdene bare finere og finere. Hartevannet bredte seg utover langt der nede. Vi så hele Hovden sentrum og ikke minst all hyttebebyggelsen som omkranser hele tettstedet. Dessverre later det til at sprengning av hyttetomter i nye områder etterlater seg flere sår i terrenget enn det som fint er......
Etter en varm og litt tung tur oppover Hovdenuten stod vi endelig på toppen. Mange hadde tatt turen denne fine julisøndagen, men ikke et eneste menneske var å se inne i den flotte dagsturhytta som ligger på toppen. Det hadde sin naturlige forklaring, når sola steiker inn gjennom de store vindusflatene, blir temperaturen inne i hytta ubehagelig høy...... Men det var masse steder å slå seg ned omkring hytta, deilig med en pause med litt niste og ikke minst drikke i varmen.
Ned igjen tok vi en annen vei, fin tursti her selv om det ikke var anlagt noen sherpatrapper her, slik som på oppturen. Vi kom etterhvert ned mot hyttebebyggelsen igjen og gikk den siste biten på grus og asfalt fram til en gloheit bil som stod på parkeringsplassen til Hovden Skisenter. Resten av ettermiddagen og kvelden ble tilbragt på hytta på Nordli i hyggelig selskap med god mat og drikke, før jeg gikk til ro i bobilen som stod parkert ved hytta. En flott dag i fjellheimen var over.
12. juli 2026
