Vel framme i Rjukan fristet det veldig å ta turen opp til Norsk industriarbeidermuseum på Vemork. Jeg og min yngste sønn tilbrakte noen interessante timer her.
Vi ble med på en guidet omvisning ved Norsk Industriarbeidermuseum, og det gjorde virkelig hele opplevelsen. Guiden fortalte på en rolig og engasjerende måte som gjorde at historien kom tett på.
Opprinnelig ble anlegget bygget for å lage kunstgjødsel, ved hjelp av vannkraft og store maskiner. Men midt oppi denne produksjonen oppstod det også noe annet – tungtvann. Kort fortalt er tungtvann nesten som vanlig vann, bare litt “tyngre”. Det høres kanskje ikke så spesielt ut, men under krigen viste det seg å være viktig i forsøkene på å utvikle atomkraft. Derfor ble tungtvannet på Vemork plutselig veldig interessant for tyskerne.
Når man går rundt i den store maskinhallen og ser de enorme installasjonene, er det nesten vanskelig å forstå at dette stedet skulle få så stor betydning. Og nede i tungtvannskjelleren blir det enda mer spesielt – der står man midt i historien. Guiden fortalte om Tungtvannsaksjonen, og det gjorde sterkt inntrykk. Natt til 28. februar 1943 tok en liten gruppe norske sabotører seg inn i anlegget etter en tøff tur over Hardangervidda.De tok seg ned den bratte juvet, krysset elva og klatret opp på baksiden av anlegget for å komme seg inn. Vel inne i kjelleren plasserte de sprengladninger på utstyret som produserte tungtvann. Alt ble gjort stille og presist.
Eksplosjonen ødela anlegget, og det tyske arbeidet med tungtvann fikk et kraftig tilbakeslag. Det er nesten det mest imponerende – at de klarte dette uten at noen liv gikk tapt. Etterpå forsvant de ut i vintermørket igjen, mange av dem på ski over vidda.
Å stå der sammen med sønnen min og høre dette, gjorde opplevelsen ekstra spesiell. Det ble ikke bare historie, men noe vi delte der og da. Det ble en veldig flott tur gjennom anlegget på Vemork, som i sin tid faktisk var verdens største kraftverk.
8. juli 2026
Etter turen opp til Vemork ble det tid til en liten runde rundt i Rjukan sentrum, som også hadde en fin tursti som gikk langs elva Måna. Egentlig skulle jeg nok hatt litt bedre tid til å utforske denne industribyen med alle sine gamle og historiske bygninger, men det får kanskje være til en annen gang
