Innsjøen Nisser i Telemark ble arena for noen fine dager der værgudene etterhvert vartet opp med et septembervær av ypperste klasse.
Vi satte kursen mot Vrådal som vi valgte bort en regnværsdag for noen år siden. Men i dag regnet det ikke, litt skyer som etterhvert slapp taket og et vinddrag i lufta som etterhvert stilnet helt. Vrådal, bygda helt i nordenden av den fire mil lange innsjøen Nisser, er vel helst kjent for hyttebebyggelse og vintersport. Nå i slutten av september var det relativt stille her, med en bobilparkering nede ved vannet som hadde flere ledige enn opptatte plasser.
Litt bunkring på Joker-butikken før syklene kom fram for en liten rundtur i Vrådal. Den lille bygda ligger vakkert til mellom innsjøene Nisser og Vråvatn, omgitt av skogkledde åser og åpent kulturlandskap. Det finnes et par sluser her i Vrådal som forbinder Nisser med Vråvatn. Fine småveier å sykle på, omtrent uten trafikk. Vi gjorde en liten avstikker inn til hytteområdet Vrådal Panorama som lå flott til i bunnen av alpinbakken.
Etter en fredelig kveld ved bredden av Nisser våknet vi neste morgen til en knall blå himmel og en blikk stille innsjø. Et flott syn, og et vær som innbød til å tilbringe enda en dag på sykkelsetet i disse flotte omgivelsene. Vi kjørte fra Vrådal et par mil nedover langs innsjøen og tok inn på Vik Camping og rakk årets siste bad før syklene tok oss til innsjøens smaleste punkt der Fjoneferga fraktet oss over den blikk stille innsjøen. Ferga er et lite stykke lokal kulturhistorie – den eneste kabelferga i drift i Norge, og en attraksjon i seg selv. Vi trillet syklene om bord og tok overfarten i strålende høstsol, med fjorden glitrende rundt oss.
På andre siden av fjorden ventet en nydelig strekning sørover mot Treungen . Fjonevegen slynger seg gjennom skog og langs vannet, med stadig nye glimt av Nisser mellom trærne. Det er stille og naturskjønt her, og det strålende høstværet gjorde turen ekstra vakker.
Etter en pause i Treungen syklet vi nordover igjen – denne gangen på Rv 41 langs vestsiden av Nisser. Veien følger vannet store deler av strekningen, og utsikten over innsjøen er rett og slett fantastisk. Etter noen mil tilbake kom vi frem til Vik Camping igjen – trøtte, fornøyde og fulle av inntrykk, og kunne nyte septembersola utendørs enda en stund før den forsvant bak tretoppene.
24. september 2025
