Etter et par dager med litt ustabilt vær og noen tordenskrall innimellom, slo finværet til igjen. Da var vi ikke sene om å sette kursen oppover mot Dovrefjell og Hjerkinn.
Etter å ha hatt en overnatting ved Saggrendadammen utenfor Kongsberg, og neste natt ved Lysgårdsbakkene på Lillehammer dro vi til Dombås, fylte opp kjøleskapet på Kiwi og tok neste overnatting på Domaas Gård med utsikt over bygda.
Neste morgen var vi tidlig på beina, droppet frokosten og kjørte mot Dovrefjell i finværet. Her fant vi fort en rasteplass godt egnet for inntak av dagens første måltid mens sola skinte over fjellviddene.
Det er fint å kjøre over Dovrefjell, og ekstra flott når været spiller på lag. Da vi kom til Hjerkinn ville vi se Snøhetta. Vi har fricampet her en gang før for noen år siden, der stien opp til utsiktspunktet mot Snøhetta starter. Men desverre er det ikke lenger tillatt å stå her på natt (som så mange andre plasser) men lenger nede fant vi en helt ok plass å tilbringe natten. Vi tok syklene opp til toppen, før vi måtte ta beina fatt de siste stigningene opp mot utsiktspunktet.
Vi var ikke alene om å ta turen opp mot Viewpoint Snøhetta og utsiktspaviliongen som er bygget der oppe. Luften var fylt av utenlandske tungemål - det er mange som vil til fjellheimen i Norge om sommeren.
Vel nede igjen til plassen vår på Hjerkinn ble det en fin og fredelig ettermiddag i solskinnet med utsikten til Snøhetta hvilende på netthinnen. En ettermiddagstur på sykkelsetet innover en av de mange grusveiene som finnes her oppe. Men noen moskus så vi ikke noe til. Det er store områder disse flotte dyrene oppholder seg på, så det skal vel noe til å få øye på noen av dem. Respekt for moskuses skal vi iallefall ha om vi nå skulle være så heldige å få dem innen rekkevidde.
Neste morgen våknet vi til synet av Snøhetta badende i morgensola - et vakkert bildeminne som vi tok med oss videre på ferden.
16. juli 2025
