Garmisch-Partenkirchen - velkjent navn innen vintersport - og vakkert beliggende i fjellområdene nær grensen til Østerrike. Her tilbragte vi fire innholdsrike døgn og ble bergtatt av omgivelsene.
Byen ligger ca 700 meter over havet langs Deutsche Alpenstrasse. Området hvor Garmisch Partenkirchen ligger er utrolig naturskjønt, omgitt av grønne sletter og de bayerske alpene med Tysklands høyeste fjell Zugspitze i bakgrunnen. Garmisch er Tysklands største vintersportssted, hvem har ikke sett nyttårshopprennet herfra. Både OL og alpine mesterskap har vært arrangert her, når området kan by på 40 kilometer med nedfarter trekkes mange skiturister hit vinterstid.
Men nå står sommeren for døren, bakkene er grønne og snøen finnes bare på de høyeste fjelltoppene. Vi kom til Garmisch en varm og lummer dag, og tok inn på Camp am Wank, en hyggelig bobilparkering rett ved gondolbanen opp til fjellet Wank. Dagen etter fant vi fram syklene og begav oss ut i det vakre landskapet som omgav oss. Vi bestemte oss for å sykle inn til innsjøen Eibsee som ligger ved foten av Zugspitze. Denne sjøen tiltrekker seg tydeligvis mange turister, ved den østre bredden lå flere store parkeringsarealer, et 4-stjerners hotell, restaurant og brygge med båtutleie. For dem som ønsket å dyrke badelivet fantes et par små strender, og rundt hele sjøen gikk en fint opparbeidet gangsti. Den grønne vannflaten var vakkert rammet inn av fjellene rundt, der Zugspitze lå forlokkende med kabelbanen opp til toppen. Det viste seg at kabelbanen direkte til toppen var stengt pga vedlikehold. Dermed ble det istedet en tur med Zugspitze-bahn, et gammeldags tannhjulstog som gikk opp til 2600 meters høyde. Herfra gikk Gletscher-bahn helt til toppen. Billettene var svindyre, men opplevelsen av å stå på Tysklands tak og skue ut over det majestetiske alpemassivet var verd hver eneste euro.
Turen med tannhjulstoget tok sine 75 minutter, forbi pittoreske landsbyer og gjennom grønt og vakkert junilandskap før toget begynte den møysommelige klatringen mot toppen, de siste 4,5 kilometrene gjennom en tunnell inne i fjellet. Vel framme på Zugspitplatt var det bare å begi seg ut i vinterlandskapet, her lå snøen enda oppetter fjellsidene på 2588 meter over havet.
Men vi ville jo videre helt opp til toppen, og tok taubanen Gletscherbahn helt opp på Zugspitze som med sine 2962 meter er Tysklands høyeste fjell.
Spektakulært ? Ja absolutt. Alpemassivet bredt seg ut i alle retninger, et mektig syn til tross for litt varierende skydekke som nok begrenset sikten litt. På toppen av Zugspitze kunne vi ikke bare se inn i Østerrike, vi kunne også krysse grensen her oppe - toppen ligger akkurat på grensen mellom de to landene.
3. juni 2025
Ved bobilparkeringen lå kabelbanen opp til fjellet Wank, som er 1780 meter høyt. Ikke på langt nær så spektakulært som turen opp til Zugspitze, men en fin tur var det med banen opp til toppen for å beundre utsikten og ta en pause på et av de to spisestedene som fantes der oppe. Utsikten fra Mount Wank var flott - vi så ut over byen og områdene rundt med fjellene som reiste seg i bakgrunnen.
