Etter 4 uker spekket med opplevelser, høye fjell, natur, innsjøer og maleriske byer var tiden kommet for å sette kursen hjemover igjen.
Vi forlot postkortvakre Hallstatt i Østerrike og satte kursen mot Donau og byen Vilshofen med bobilparkering nesten ved elvebredden. Varmt og fint var det, nesten for varmt, så det mest behagelige stedet å oppholde seg var på sykkelsetet langs Donauradweg, sykkelruten som går langs elva i begge retninger.
i Vilshofen ble vi i to døgn før vi kjørte videre nordover mot en annen elv, Main, der vi fant den største bobilparkering vi noengang har stått på. Bischberg med 250 plasser, det skal godt gjøres å ikke finne en ledig plass her. Varmen kulminerte i mørke skyer, tordenvær og noen intense vindkuler som fikk markisene rundt oss inn i en fart.
Etter timer langs Autobahn kom vi til Alsfeld med bobilparkering i gangavstand til et lite, men hyggelig sentrum med de velkjente bindingsverkshusene rundt byens torg. Alsfeld ligger langs den tyske eventyrruten, i byen fant vi statuen av en kjent eventyrfigur fra brødrene Grimms eventyr, hvem kjenner ikke eventyret om Rødhette og ulven.
Varmt var det fremdeles, så vi rullet ut markisen og slappet av i skyggen på bobilplassen i Rinteln, som etter beskrivelsen også skulle ha sin Altstadt. Men - varmt var det og når sant skal sies så var vi vel litt mettet på inntrykk fra alle gamlebyene vi hadde sett, så den eneste utskeielsen i Rinteln ble en matbit på spisestedet rett ved siden av bobilparkeringen før vi tok kvelden.
Siste natten på denne 375 mil lange ferden tilbragte vi i landlige omgivelser på en stellplass langs Kiel-kanalen med utsikt til de store containerskipene som traffikerte vannveien mellom Nordsjøen og Kiel. Så var det bare å rulle videre opp gjennom Danmark dagen etter mot Hirtshals og ferja hjem igjen, for å fordøye alle inntrykkene etter denne innholdsrike turen i Tyskland og Østerrike.
15. juni 2025
