Lengst sydvest i Skåne ligger Falsterbohalvøya som et vedheng til landet innenfor. Her er det sand og hav og klitter og åpent landskap som rår, med bebyggelsen i Falsterbo-Skanör på behørig avstand fra de langstrakte strendene.
Egentlig er det jo ei øy, skilt fra resten av Skåne av Falsterbokanalen der veien går i bro over og videre ut til Skanör helt ytterst. Det fantes en gruset bobilparkering i Skanör, men her fristet det ikke å stå. Masse mennesker, tett i tett med både personbiler og bobiler med svært liten klaring mellom. Vi slo oss heller ned på Falsterbo Resort med grønt grass under beina og plass til både grill og markise og utemøbler og enda litt til.
Her ble vi i to døgn, og brukte syklene flittig. Det lille stedet Skanör helt ytterst på halvøya sydet av liv disse fine sensommerdagene. Å finne et spisested med et ledig bord for litt kaldt i glasset lot seg gjøre, selv om det ikke var helt enkelt…. Vi nøt vårt øl og vår vin, tittet på alle menneskene, vandret barbeint på stranden med varm sand mellom tærne. Vi tok syklene fatt gjennom den sjarmerende gamle bebyggelsen i Falsterbo og videre utover mot sanden og havet og området der fugletitterne dyrker sin hobby. Men – hit men ikke lenger, fuglelivet og selene som holder til videre utover de smale landtangene får ha sine områder i fred, hit får ingen mennesker bevege seg. Nå er ikke vi spesielt interessert i fugletitting, og noen seler så vi ikke, men landskapet her er spesielt under den høye himmelen.
Ganske fascinerende er rekkene av små fargerike badehus utover langs strendene. Noen beliggende direkte på stranden, andre mer gjemt mellom klittene der havet bare kan høres, men ikke sees. Det er værhardt langs kystene her, mange hus bar preg å være utsatt for vær og vind, andre var møysommelig vedlikeholdt.
