Steingata 7 i Larvik som er Thor Heyerdahls barndomshjem. Her vokste han opp som enebarn. Huset som er fra slutten av 1700 tallet er i dag et kulturminne som eies av Larvik kommune. Bygningen kan leies til private arrangementer, med eller uten servering.
Larvik Kirke fra 1677, der Thor Heyerdahl ble døpt i april 1915. Foreldrene hadde ulikt syn på religion, moren var ateist og faren en konservativ kristen. Thor ble likevel døpt, men nektet selv å la seg konfirmere.
Speiderhuset i Larvik. Thor Heyerdahl var aktiv i speideren. Han sa selv at speiderbevegelsen betydde meget for ham, der nærheten til naturen ble noe av opprinnelsen til de senere reisene over Stillehavet.
Romberggata Skole, der Thor Heyerdahl gikk i 7 år på folkeskolen. Skolen ble nedlagt i 1984. Fram til år 2020 fungerte bygningen som rådhus i Larvik.
Thor Heyerdahl Videregående Skole – som fikk hans navn siden han var den mest kjente personen i Larvik. Alle fellesrommene på skolen har navn etter ekspedisjonene hans eller fartøyene som han brukte. Grunnsteinen til skolen ligger i en glassmonter som inneholder russelua hans samt en bok som han har forfattet.
Mesterfjellet i Larvik, fint naturområde som hadde en stolpe plassert på hver side. Thor Heyerdahl var selv veldig glad i naturen og mente alle ville ha helsebot både fysisk og psykisk av å være ute i naturen. Alle medlemmene på Kon-Tiki flåten var tidligere guttespeidere og vant til natur- og friluftsliv.
Stolpen ved Oseberget i utkanten av byen. Denne stolpen forteller historien om sivbåten Tigris som Thor Heyerdahl brukte på en reise i Orienten i 77-78.
Thor Heyerdahl har fått sin minnebauta i fødebyen Larvik. Monumentet var en gave på hans 75 års dag. Den 5 meter høye skulpturen er tydelig inspirert av steinstatuene på Påskeøya. Hver 17 mai legger elever fra videregående skole ned en krans ved Heyerdahl-monumentet.
*************
Men Larvik er mer enn bare Thor Heyerdahl. På stolperunden rundt i byen og omegn kom vi over både flotte, gamle trebygninger og tilrettelagte og fine sjønære områder. Bøkeskogen som Larvik er så kjent for skulle vi gjerne ha vandret gjennom, men det får være til en annen gang. Været var ikke helt på topp, både sur og kald vind og litt regn innimellom gjorde ikke utelivet så veldig fristende.