Så var vi der da - på Røros - denne lille byen inne ved fjellviddene som forlengst har fått sin plass på Unesco's liste. Ikke bare gruvedriften og bebyggelsen gjør Røros verdig til en plass her, både selve byen og alt den inneholder pluss områdene som omslutter Røros har sørget for status som verdensarv.

 

Vi hadde et ønske om å oppleve Røros under en blå himmel, og ønsket ble oppfylt – delvis. Vi ankom bergstaden med regndråpene hengende i lufta, men værgudene bestemte seg for å være snille og tok etterhvert med seg den blygrå himmelen, men etterlot noen skybanker der sola brøt igjennom både titt og ofte. Dermed gav vi oss verdensarven i vold og kunne utforske et unikt stykke Norge. De gamle trehusene, mange datert lang tilbake i tid. Den iøyefallende kirken som troner midt i byen. De store slagghaugene og bergverksdriften som danner grunnlaget for at Røros ble til. Landskapsvernområdet Kvitsanden som ble dannet under istiden. Røros ble et møte med verdensarven.

 

Kirken - kanskje det mest iøyefallende byggverket på Røros
Kjerkgata - denne hovedgata opp mot kirka kunne jo ikke hett noe annet
Litt av bebyggelsen ovenfor kirken
Harald Solberg - kunster med mange motiv fra Røros har fått sin plass oppkalt etter seg i Bergstaden
Sagnet forteller at reinbukken i dødskampen sparket vekk mosen så kobbermalmen kom til syne - slik ble bergverksdriften på Røros til
Området ved bergverket på Røros der kobbermalmen ble fraktet.
Sleggveien ved bergverket, som opprinnelig ble bebodd av løsarbeidere, tatere og håndverkere
Røros er full av historiske bygninger
Gammel bygning øverst i Sleggveien opp mot bergverket
Monument av bergmannen og hans hustru, symbolet på dem som har skapt bergverkssamfunnet på Røros
Kanskje var det her de bodde, de gamle bergverksarbeiderne

 

Så var det tid for å utforske Kvitsanden, dette landskapsvernområdet som ble skapt under siste istid da breene smeltet og etterlot sand og grus som dannet et av de største flygesandsområdene i Norge.

 

Kvitsanden - skapt av istiden for 10.000 år siden
Kvitsanden er ingen ørken - men ser nesten ørkenaktig ut
Ved enden av Kvitsanden lå et flott friluftsområde