En ekte lofottorsk jeg er, og jeg er født i Henningsvær – så heter det i sangen. Henningsvær var et autentisk fiskevær, med både fiskebåter og hjeller for tørking av fisken.

Men Henningsvær henvendte seg også til turistene. Her var flere restauranter, en med første strofen fra sangen om lofottorsken skrevet på gavlveggen. Her var souvenirbutikker, intime små kafeer på bryggekanten, gallerier og kunsthåndverk og rorbuer for utleie.

Henningsvær baserer seg da også på fiske og turisme. Hjellene var tomme for tørrfisk, den var istedet stuet i store bakker klar for pakking og videresending. Turister var det, vi hørte adskillig flere fremmede tungemål enn nordlandsdialekten. Det var nok ikke bare selve Henningsvær som trakk turister, veien utover mot fiskeværet var full av parkerte biler – det var nok toppturene til fjellene rundt fiskeværet  som også var målet for mange.

Vi parkerte bilen ved avkjørselen til veien ut til Henningsvær og syklet ut til fiskeværet – veien utover var en opplevelse i seg selv. Ramsalt sjø, holmer og skjær, og de høye fjellene ragende opp hele veien utover. Til sist to smale, lysregulerte broer, og så var vi der. Fullt forståelig at Henningsvær er et av Lofotens mest besøkte steder.


Rørvikstranda langs veien ut til Henningsvær – en av Lofotens mange vakre hvite sandstrender.
Vakkert langs veien utover
Veien utover var smal, med mange møteplasser
Tomme hjeller for tørking av fisk var noe av det første som møtte oss da vi kom til Henningsvær
En av bruene over til fiskeværet i bakgrunnen
Litt av bebyggelsen i Henningsvær
De høye fjellene troner i bakgrunnen
På bryggekanten
Sjarmerende spisested i Henningsvær
Overnattingssted i Henningsvær
Her serveres garantert lofottorsk
Sundet mellom de to øyene Henningsvær består av
Flere steder i Henningsvær fantes det hjeller for tøriking av fisk
Brua over til Henningsvær med fjellene i bakgrunnen
Både fiskebåter og lystbåter fortøyd langs bryggene
Farvel til idylliske Henningsvær – et ekte fiskevær i Lofoten